For en neve dollar
- Er det noe jeg har lært av å drive horehus, så er det å være vertinne, sier Bente Lyon (49).
Hun heller kokvarmt vann i dype krus med pulverkaffe i. Vi er trygt plassert i utemøblementet ved sokkelleiligheten på Tofte i Hurum. Foran oss bugner store tallerkener fulle av smørbrød med bacon, og hjemmelagde salater med potet og pasta. Bente har rosamalte lepper, og er kledd i en hvit angoragenser som viser en grønn skorpion som kryper opp av kløften hennes.
For ordens skyld – hjemmet til Bente Lyon er ikke et horehus. Og det var nok heller ikke denne type retter hun hadde på menyen, som vertinne på de seks bordellene hun har drevet de siste 20 årene.
- Er det bare meg som skal ha melk i kaffen? Jeg er ikke blitt ordentlig voksen, skjønner jeg. Sier Bente, som har opplevd nok til å fylle flere voksne liv. I alle fall nok til å skrive en bok. Selvbiografien “Horemamma” kommer i butikkene mandag 25. september.
“Dette er den usminkede historien bak mitt stempel som hele Norges horemamma. Det er en historie jeg kan leve med, for i vårt samfunn kan enhver selge og kjøpe sex. Det er faktisk også lov. Jeg føler derfor ingen grunn til å beklage noe som helst.
Politiet sa at jeg skulle tas for enhver pris. Rettsvesenet har stigmatisert og dømt meg for verdens mest grunnleggende lyst. Jeg kan leve med det også! Men troen på selve rettssamfunnet, det at loven skal være lik for alle, er blitt knust. Med få unntak har jeg unnlatt å navngi noen. Det er fordi jeg gjennom nesten to tiår har vært en høyt betalt sosialarbeider, med de former for diskresjon det medfølger.
Et lite råd til besteborgerligheten, sånn helt på tampen: Hvis dere kan erkjenne fenomenet prostitusjon, vet jeg at samfunnet på alle måter ville være tjent med det.”
Sjelden stemme
Det er ofte folk som uttaler seg på vegne av prostituerte. Pro-senteret, politikere, Kvinnegruppen Ottar.
- Ottar er den eneste organisasjonen som sloss og kjemper for noen som ikke vil bli kjempet for, påstår Bente, mens hun klør den lille hvite hunden sin, Ricky, med lange, røde negler.
Bente Lyon er en sjelden stemme direkte fra en underverden folk flest ikke får innblikk i. Hun har ikke levd et skjermet liv. Vi blir alle farget av den verdenen vi lever i, og Bentes språk i boken er akkurat like drøyt og rett fram som Bente selv.
LØRDAG har fått tillatelse fra Giga forlag til fritt å gjengi avsnitt fra boken. Men mye av det er for rått til å kunne trykkes på vanlig avispapir. Bente kaller en spade for en spade, og legger ingenting imellom.
- Det burde kanskje være 18-årsgrense på boken, sier Bente og retter på klypene hun har satt opp det lyse håret med.
- For mennesker som har levd et skjermet liv, er nok denne boken litt for kontroversiell, litt for på kanten. Men folk er mer mottakelige og ikke så snerpete som de var før.
- Den blir kanskje ikke liggende under juletreet i de tusen hjem?
- Det kommer litt an på familien, du, smiler Bente.
- Men internettsalget blir nok stort. Og så er det nok mange horekunder, kjendiser, politikere og andre mektige menn som lurer på om de har fått et avsnitt. Det er ikke en typisk pornobok, men noe sex må det jo være, det er tross alt et massasjestudio som solgte sex.
“Når du kom innenfor døra, var det ikke lenger tvil om hva som foregikk her. Hvis ikke det gjennomførte interiøret i burgunder og gull var overbevisende nok, ville nok de søte og svært lettkledde jentene som var der for å tilfredsstille deg, sette en stopper for enhver tvil. Som vår kjære gjest presten pleide å si: – Overgangen fra fortauskanten til denne erotiske verden minner meg om engleporten som vi alle skal gå gjennom en gang.”
Horemamma
– Du har fått kritikk for at du misbruker hedersbetegnelsen mamma og kaller deg horemamma, når du er dømt for hallikvirksomhet?
- I gamle dager var en horemamma leddet mellom halliken, horene og gjestene. I ordboka er hallik betegnet som en mann. Det er ukorrekt å kalle en kvinne for hallik, sier Bente Lyon bestemt.
“Det var heller ikke noe sjakktrekk fra påtalemyndigheten å innstevne flere av jentene som vitner. Vi var tross alt en tett sammensveiset venninnegjeng. Mange av jentene visste også godt hva en hallik var, for de var selv blitt drevet med jernhånd av kyniske bakmenn før de kom til meg. Noen av dem hadde traumer etter dette, som nok ville sitte i resten av livet.
De var derfor av den oppfatning at å tiltale meg for hallikvirksomhet, var latterlig. De så på meg mer som en morsfigur. Jeg tok meg av dem, både jobbmessig og privat. Jeg visste at de fleste av jentene hadde mye å takke meg for.”
Dømt
Like fullt satt Bente Lyon 25 dager i varetekt i 1996, og hun ble dømt til 130 timers samfunnstjeneste og bot på 680 000 kroner for hallikvirksomhet. I 2005 ble hun dømt til ubetinget fengsel i 3 år og 6 måneder for medvirkning til smugling av kokain og ecstasy, i tillegg til hallikvirksomhet nok en gang.
Ifølge påtalemyndigheten skal hun ha tjent minst 6,3 millioner kroner for jobben over 100 prostituerte jenter gjorde på to av bordellene hennes. Ankesaken kommer opp i februar neste år.
- Mener du at du er uskyldig dømt?
- Jeg er uskyldig dømt for det jeg er siktet for, men jeg har visst at ting har foregått i kulissene, sier hun om narkodommen.
God barndom
Bente Lyon avviser myten om at alle prostituerte har hatt en vanskelig barndom, og at det er derfor de ender med å selge kroppen sin.
- Jeg hadde en perfekt barndom.
Da Bente ble født i Oslo en bitende kald novembermorgen i 1958, var fremtidsplanene allerede lagt for den grønnøyde tulla. Hun skulle, som sin farfar og far, bli massør og bademester på Torggata bad. Det ble nesten slik. Bare at Bente dro den lenger.
Etter å ha sett Clint Eastwood på Eldorado kino, dro Bente til USA som au pair.
Om barndommen var uskyldig, skriver hun om opplevelser i USA som må ha satt sine spor i den norske jenta. Hun forteller at hun passet barna til en familie som drev med satandyrking. I boken skriver hun også at hun var vitne til et kaldblodig mord i et parkeringshus, og at hun giftet seg med en mann som kom til å mishandle henne – og som hun og deres felles datter måtte rømme fra. Bentes siste hilsen var en langfinger da hun gikk på flyet til Norge.
Da Bente kom til Oslo, forsøkte hun å få seg jobb som massør i et massasjestudio. Hun ble spurt om hva hun kunne, og Bente begynte å ramse opp.
- Idrettsmassasje, dypmassasje.., sa Bente.
- Men hva gjør du? Hva slags type ekstraservice gjør du?, spurte typen på studioet, og da løp jeg rett på dass, sier Bente.
Bente var ikke interessert i å prostituere seg. Men da hun møtte en kvinne som rett og slett presenterte seg som prostituert, ble hun helt satt ut.
“- Anita, prostituert, sa hun.
- Bente, hjemmeværende, svarte jeg.”
Begynnelsen
Bente syntes det var veldig spennende. Så det ble til at hun satt i resepsjonen for de tre leilighetene der Anita og norske vestkantstudiner, brasilianske og thai-damer prostituerte seg.
- De utenlandske jentene har en helt annen, og avlappet holdning til prostitusjon. Jeg så horer som ammet ungen sin, gikk og tjente 1500 kroner, gikk på kjøkkenet og rørte i grytene og så videre. Norske jenter trenger ofte mer forberedelse, tid på å gå inn i lolitarollen. Ingen er født horer, det må læres.
For Bente var prostitusjon det som hendte i Stenersgata og på strøket, jenter som sniffet lynol og levde sitt liv om natten.
– Jeg holdt på å avgå da jeg så hvordan det hele foregikk. Jeg fortalte det til mor og far, vi trodde ikke det skjedde til andre tider enn sent på kvelden. Men folk kom jo med morrabrødet i ene hånden og pengene i den andre. For ikke å snakke om lunsjrushet..
“Tanken på at jeg kunne selge sex var egentlig ikke til stede før en gjest slikket seg rundt munnen og lurte på om det ikke var mulig å “få” meg? Jeg fikk umiddelbart diaré. Tanken på å prostituere seg skremte vettet av meg. Og ikke minst: Måtte ikke alle horer være rimelig slanke med modellkropp?
Tydeligvis ikke, for selv om jeg sa bestemt nei den første gangen, så dukket spørsmålet opp igjen og igjen. Etter fem uker bestemte jeg meg for å krysse grensen.”
Første kunde
Bente var 30 år da hun bestemte seg for å selge sex selv.
- “Kan de, kan jeg”, tenkte jeg. Men jeg ville gjøre det hjemme hos meg selv, forteller Bente.
Det var et styr uten like. Hun måtte finne noe å ha på seg – det fantes ikke “horeklær” til litt større kropper. Løsningen ble to korsetter sydd til ett, med perler og blonder.
Bente bestemte seg for en bonde fra Vestfold. “Ham liker jeg, så ham tar jeg”, tenkte hun.
Bente grudde seg mest til å ta imot pengene. Men løste det med å be ham legge pengene på nattbordet. Like etter at Bente har bedt kunden kle av seg på soverommet, banker det på døren. I full horehabitt åpner hun for politiet.
- Jeg holdt på å besvime, for jeg trodde det var ulovlig. De var heldigvis på jakt etter en annen.
“- Jeg vet ikke hvem det er, jeg kjenner ingen som har bodd her før, stotret jeg fram.
- Nei vel, har du noe imot at vi ser i de andre rommene?
- Dette er utrolig flaut, stammet jeg fram. Jeg hadde på meg utfordrende klær og blikket fra onkel politi bekreftet at de visste hva vi holdt på med.
- Å, du mener han fyren du akkurat slapp inn?
- Ja, svarte jeg.
- Bare slapp av, vi er ikke sedelighetspolitiet, bemerket han tørt og banket på soveromsdøra.”
Bente forteller at både politimannen – og hun selv – nærmest fikk hakeslipp av synet som møtte dem på soverommet: En kliss naken bonde liggende svært klar på senga.
- Politimannen så noe sjokkert ut, mumlet en unnskyldning, klappet meg på skulderen og blunket: – Nå får du slappe av litt, og så gå inn å gjøre en god jobb da!
- Bonden fra Vestfold har jeg god kontakt med den dag i dag, sier Bente.
“Jeg har ikke jobbet så mye som prostituert. De gangene jeg gjorde det, var jeg overrasket over hvor lett det var. Men da jeg etter hvert fant ut at jeg ville åpne mitt eget studio, var det fordi jeg følte at jeg var bedre som bestyrerinne enn fristerinne i det lange løp.”
Glansdager
Bente startet sin karriere som horemamma i 1988, på M69, hennes første massasjestudio. En horekunde i leiligheten der hun satt i resepsjonen, kom og klagde på at massøsen hadde sovnet på ryggen hans, full av heroin. Dette ville resepsjonisten rydde opp i.
Alenemoren og venninnen hennes innkalte til pressekonferanse, og erklærte Norges første massajesalong for åpnet. Siden åpnet hun City Massasje. Og fikk ifølge Bente hele tiden støtte av mor og far.
Men ikke av Ottar. Aksjonene mot City gjorde at Bente ga opp. For en stakket stund. Det var i lokalene til sitt neste bordell, Neptun, Bente hadde sine glansdager. Det er disse hun beskriver i boken.
“På et hektisk døgn kunne vi ha cirka 60–70 mann. Pengene strømmet inn, og myten om den lykkelige hora har aldri vært mer levende. Studioet var en gullgruve, på de beste vaktene kunne det være mellom 15 000 til 20 000 i bare massasjepenger. Og det var bare en brøkdel av hva jentene tjente inne på massasjerommet. Vi kjørte fire skift i døgnet, det første var fra 6 til 10 på formiddagen. Dette var et kort, men svært lønnsomt skift. (..) Det hendte faktisk ofte at det var kødannelse utenfor døra før klokka halv sju om morgenen.”
Lykkelige horer
- Du hevder at den lykkelige hora fins?
- Ja. De norske oppegående rusfrie jentene som har et normalt liv, og som ikke er involvert med andre jobbejenter. Det er den lykkelige hora. De har sex med hvem de vil, og beholder pengene selv. En jeg kjenner har behov for å selge sex til en mann om dagen, og det tjener hun en halv million i året på. Det er klart hun får et kick av det! Å være nybadet, nybarbert, ikledd høye hæler – det er ikke alle jenter som forakter det. Vi syns ikke det er nedverdigende, påstår Bente.
Men hun innrømmer at det også er mørke sider ved prostitusjonen.
- På gata fins det ingen lykkelige horer, sier Bente.
Hun mener at den mørke siden den gangen hun var i bransjen, ikke er noe i forhold til i dag. Det er en av grunnene til at hun nå sitter kledd i uskyldshvitt mellom høye furutrær på Tofte, og ikke iført korsetter i asfaltjungelen i Oslo.
- Nåtidens prostitusjon er det ikke noe klasse over. Alt er blitt mer kynisk. Det er så mange østblokkhalliker, de er klin gærne. De kommer fra helt andre bakgrunner, der drap og voldtekt er en del av hverdagen. De er blottet for følelser og nestekjærlighet. Kun en ting teller, og det er penger.
Hun forteller at normale norske jenter som har ordnet seg en leilighet der de selger sex, blir oppsøkt og krevd for beskyttelsespenger. Det er ikke de norske horene vant til. De er vant til å ordne alt selv.
“Mange av oss husker nemlig tiden på Neptun med glede. Det skjedde et eller annet hele tiden, og vi hadde det rett og slett gøy! Vi var en stor happy family i et ellevilt horehus. Dessuten var vi heldige, for vi slapp å oppleve de mørkeste sidene av prostitusjonen. Nå, et tiår senere vet jeg alt om perverse kunder og sære behov, narkomane og selvdestruktive horer og ikke minst brutale bakmenn, men det blir en annen historie.”
Savner jobben
Bente har ikke vært i sexbransjen siden 2002. Men hun har jevnlig kontakt med både norske og utenlandske venninner gjennom 20 år, som fortsatt er i bransjen.
- Jeg blir brukt som rådgiver. Men det er en del ting jeg ikke kan gi råd om, det er så mye nytt og annerledes. Men savner hun å jobbe? Bente pirker litt i salaten, og lener seg fremover så den grønne skorpionen kryper enda litt lenger ut av genseren hennes.
- Alle som slutter, inkludert meg selv, som ikke har hatt traumer, opplever at de savner å være hyperfeminine og tiltrekkende. Noen av oss elsker menn, og har et urinstinkt som går på å behage menn, sier Bente og slår ut med armene.
Bente har sterke meninger om norske koner. Hun kan ikke akkurat kalles feminist når hun uttaler at kvinnen må finne seg i å være nummer to i et forhold. At først når kvinnen har innsett sin rolle, kan hun holde på mannen sin.
- Jeg har opp gjennom årene gjort meg opp mine meninger. Om menn, kvinner, sex og forhold.
“Speilbildet mitt var pokker så sexy, sorte lekre 9 cm stiletter i mykt kalveskinn, og Walford breiblondet stay-up. En turkis høyskåret body fikk meg til å smile til speilet, det var lite A4 frue over meg. Jeg koste meg i min nye rolle – følte det nesten som jeg visste en hemmelighet! Ola nordmann var drittlei av sure kvinnfolk, som lå på sofaen i utvaska La Mote truser, spiste potetgull, så på TV og leste Se & Hør! De jentene som gikk rundt og innbilte seg at veien til et mannshjerte var via magen, hadde dessverre bare delvis rett. Det kom litt an på hvilket antrekk du velger å ha på deg når du servere maten, at du selv er desserten en gang imellom, skader heller ikke. Det var sånne ting jeg prøvde å lære jentene.”
- Men skjærer du ikke alle menn over en kam når du hevder at alle menn vil se kona i hofteholder og g-streng?
- Det er bestandig unntak til en regel. Men jeg elsker å spørre folk om ting og tang. Jeg traff hundrevis av menn i uken, mine teorier er basert på svarene jeg har fått.
- Men du har spurt menn som allerede har gått til det skrittet å kjøpe sex. Ikke menn som ikke kjøper sex.
- Jeg har laget et kurs ut fra mine teorier, som jeg har prøvd på bekjente med nye, gamle og allerede ødelagte forhold. Det har funket for de fleste parene, nikker Bente.
Håndverkere
Bente la sin sjel i yrket hun hadde i 20 år. Hun holdt kurs for de prostituerte. Kurs i å ha øyenkontakt, på å være verbal, på å se deilig ut, på å utføre oralsex.
- Ingen er født fine i senga. 1500 kroner for et ligg, det kan være et stort innhugg i en vanlig familieøkonomi. Kundene fortjener valuta for pengene. Det er et håndverk å være hore. Og litt skuespill, forteller Bente.
- Horing blir hva du gjør det til! Det er to typer horer. Du har hun som kommer på jobb kun ute etter å selge sex. Hun har det lettest. Hora som tar på seg jobben som psykolog, henne tar jeg av meg hatten for. Hun tømmer dem både oppe og nede på 45 minutter, sier Bente, og peker forklarende.
Bente forteller at de superpene jentene er de dårligste horene, mens enslige mødre med arbeidsmoral, som skjønner kronas verdi, er den beste.
Da hun drev Neptun måtte de gjemme bort en vestkantfrue på 50 år, slik at de andre jentene også skulle få kunder. Voksne kvinner ble det et marked for på 90-tallet, og det har ifølge Bente holdt seg.
- Det er klart at en kjerring på 50 har mer peiling enn en på 22. Da ville jeg heller lukket øynene og valgt en som kan utføre jobben bedre, gliser Bente.
Hunden Ricky spretter opp på fanget til matmor igjen, og blir nesten usynlig mot det frodige hvite.
På fest har brisne mennesker en lei tendens til å be leger og fysioterapeuter om diagnoser, eller å se på hovne ankler og rare føflekker. Hvilke spørsmål blir en horemamma stilt?
- Nesten alle jenter spør meg om de tror jeg hadde klart å selge dem. Det er ingen jeg ikke hadde greid å selge, nikker Bente mot journalisten og smiler.
- Meg også, mener du?
- Alle kan stashes opp til å bli en vare, sier Bente.
Det er vanskelig å vite om man skal ta det som et kompliment.
Trives på Tofte
- Hvorfor startet du nok et studio når du allerede var dømt for hallikvirksomhet?
- Studio 70 burde jeg egentlig aldri ha åpnet. Det skulle egentlig handle om negler, hud og hår, men de andre jeg skulle drive med fikk et bedre jobbtilbud.. Da tyr man gjerne til det man kan best, forklarer Bente.
Men så flyttet Bente og datteren til Tofte i Hurum, der hun har familie. Det er her hun har skrevet mesteparten av boken. Her, og da hun satt på isolat i 16 uker i Skien og i Drammen fengsel.
Allerede da Bente i sosiale sammenhenger på åttitallet fortalte om sitt liv i statene, ble hun oppfordret til å skrive bok. Etter hvert som opplevelsene ble flere, vokste også lysten på å skrive.
- Hvis noen hadde sagt til meg for ti år siden at jeg skulle havne i Tofte, hadde jeg måtte spurt dem om de hadde røykt sokkene sine. Jeg er en storbyjente som trengte masse action. Før ville en helg på Tofte vært mer enn nok, men nå har jeg bodd her i tre år, og jeg stortrives, sier Kjelsåsjenta, rundt henne er det frisk luft og skog så langt øyet kan se.
Hun synes folk i Hurum har tatt godt imot henne.
- Jeg har aldri møtt ubehagelige mennesker her. Folk er bare nysgjerrige.
Hjemme hos Bente er det kosedyr i sengen til små overnattere, leker i badekaret og myke puter i den røde skinnsofaen. Her vanker det ofte unger. På fritiden tar den tidligere horemammaen seg av andres unger som frivillig leksehjelper.
- Foreldrene er 100 prosent klar over hva jeg har gjort. De er rett og slett litt skuffet over at jeg ikke er mer spennende. De har observert meg over tid og stoler på meg. Jeg er en snill jente. Jeg røyker ikke, drikker ikke, går ikke ut.
350 000 i måneden
Bente lever på sosialstønad, 4270 kroner i måneden.
- Kanskje det er noen her i landet som synes jeg fortjener en sjanse, sånn at jeg kan hjelpe til der det trengs. Jeg er en ressurs som går tapt og uutnyttet. Nei, jeg er ikke beskjeden. Jeg vil noen vei. Jeg skiller meg ut, sier Bente, mens hun poserer litt for å understreke poenget.
I boken gir Bente ti gode råd til horer og til horekunder. Blant annet oppfordrer hun horene til å tenke langsiktig når det gjelder økonomien. For få år siden tjente Bente mye penger, men hun står ikke igjen med særlig mye i dag.
Bente forteller at hun likte å gi bort penger. Alt fra biler til silikonpupper ble betalt fra pungen hennes. I en periode tjente Bente 350 000 kroner i måneden, bare på massasjepenger. For å omgå hallikparagrafen, beholdt hun pengene som kundene betalte for massasje, mens jentene tok alle pengene fra ekstraservicen selv. Det er ikke påtalemyndigheten enige i.
- Kunne du solgt kroppen din igjen?
- Jeg har sittet på ræva i to år og skrevet bok, jeg kunne ikke ha jobbet jeg nå. Egentlig må man se rimelig bra ut. Men hvis jeg måtte, for å få mat på bordet, så kunne jeg gjort det igjen. Det er fordelene ved å ha prostituert seg, man vil alltid kunne skaffe penger. Men jeg har ingen planer om ny geskjeft. Jeg er rimelig ferdig med det.
I stedet skriver hun for tiden på bok nummer to på kjøkkenet sitt. Blant nips og silkeblomster, messingkors og fjærkledde bilderammer, og en byste av Marilyn Monroe, som har fulgt henne fra tiden på Neptun.
Hvis du syns “Horemamma” er drøy, mener Bente du virkelig vil få bakoversveis over den neste, som handler om nåtidens prostitusjon. Horemamma er en historie om storhetstiden i prostitusjonen i Oslo. Den er bare oppvarmeren.
Ingen kjære mor
Selv om Bente Lyon rosemaler horeyrket i boken, er det ingen uskyldig dame vi møter. Om hun er aldri så mye horemamma er det heller ingen kjære mor for dem som har krosset henne. Ved en anledning fraktet hun, med hjelp av noen kriminelle østblokk-fyrer, en av jentene fra bordellet ut i marka, der de spente henne naken fast på en platting. Fordi hun hadde stjålet penger.
“Jeg tårnet over henne, og ga henne en siste sjanse til å legge kortene på bordet.
- Nå har du sjansen, sa jeg.
- Bare si at du har tatt de pengene, så kommer det til å gå deg mye bedre enn hvis du ikke gjør det, for jeg veit at det er deg. Hun grep gudskjelov sjansen.
- Det var meg! Stemmen var spinkel og redd.
- Hvorfor sa du ikke det med en gang, så hadde vi sluppet alt dette pisset her, sa jeg oppgitt.
- Nå er jeg nødt til å ta deg, og det veit du forbanna godt.
Hun gråt stille nå, mest av alt ville jeg trøste henne. Jeg tok et par skritt tilbake. Jeg var dritredd. Blodet dunket i tinningene. Jeg visste at jeg måtte gjøre dette riktig. Jeg løftet slegga høyt over hodet. Hun hylte av skrekk. Det skar i ørene mine. Jeg klinte til så hardt jeg kunne. Slegga traff gulvet, midt mellom knærne hennes. Så flisene skvatt!”
- Sex, makt og penger er en heftig trio. Jenter som horer blir bare tøffere og tøffere. At du blir tilbedt, det gjør noe med deg, forklarer Bente.
Sensommersola speiler seg i smykkene hennes. Inne ringer telefonen, en venninne som er på besøk leker sekretær.
- Har du et godt forhold til jentene i dag?
- Ikke til alle, men til halvparten av dem. Jeg har jo sparket mange, etter det ble jeg selvfølgelig ikke populær. Bente forteller at hun har opplevd ting andre bare kan drømme om – eller ha mareritt om. At hun er skutt etter, blitt ranet to ganger, blitt knivstukket.
- Jeg føler at jeg er blitt en sterk person. Når man reiser med stor fart, må man ikke tro at man ikke skal komme borti noe.
“Du vil sannsynligvis få ett eller annet slags men av det, bli sittende igjen med arr på sjelen, og kanskje også på kroppen. Kanskje du begynner å hate mannfolk og sex. Du vil kanskje begynne å hate deg selv. Folk vil prate dritt om deg bak ryggen din. Familien din vil kanskje akseptere det, men de vil neppe like det. Tenk over hva du gjør, og vær klar over konsekvensene. Er du ikke helt sikker på om du har baller nok – let it be!”
———————————————————-
Denne artikkelen stod på trykk i Drammens Tidendes LØRDAG. Copyright Drammens Tidende.